A Travellerspoint blog

Barneheim i Zimbabwe (Hallingdølen 07.12.14)

Ingen kan gjere alt, men alle kan gjere noko. Lene Tollefsen Rodegård byggjer barneheim for gatebarn i Zimbabwe

Alle monner drar: Før Rodegård og andre frå organisasjonen drog ned til barneheimen førre gong samla dei saman masse klede frå venner og kjenningar, og stappa fire fulle koffertar med ting til barneheimsbarna. Dei laga ein slags «butikk» kor barna kunne gå og velje ut det dei sjølv ønska. (Privat foto)

Alle monner drar: Før Rodegård og andre frå organisasjonen drog ned til barneheimen førre gong samla dei saman masse klede frå venner og kjenningar, og stappa fire fulle koffertar med ting til barneheimsbarna. Dei laga ein slags «butikk» kor barna kunne gå og velje ut det dei sjølv ønska. (Privat foto)

No i desse førjulstider kan tankane våre gå spesielt til dei som er fattige og slit i kvardagen. Det er mange store og gode hjelpeorganisasjonar som sørger for at mange menneske får hjelp rundt om i verda. Men Hallingdal har og fleire lokale medmenneske som gjer ein spesiell innsats for andre. Me kan gi lokale gåver med meining.

Hus til 60 barn

Ei reise til Zimbabwe endra alt for Lene Tollefsen Rodegård frå Rukkedalen. Ho sa opp jobben som sjukepleiar og bestemte seg for å vie tida si til å hjelpe gatebarn i landet. No, nesten to år seinare, har ho samla inn kring 250.000 kroner frå nesningane til Midlands Children Hope Prosjekt, som driv ein barneheim i Gweru og no er i gang med å byggje ein ny. Rodegård er sponsoransvarleg i organisasjonen, ein jobb ho har ved sida av afrikastudia på NTNU i Trondheim.

Pengane skal gå til å byggje ein barneheim som skal huse 60 barn – 20 jenter og 40 gutar. I dag leiger organisasjonen eit hus, der 28 gutar bur.

– Me kjøpte ei tomt i september som me skal byggje barneheimen på. Dei siste formelle papira er klare i desse dagar, og når dei kjem, kan me starte å bygge. Først skal me byggje ein mur rundt tomta, før me legg inn elektrisitet og vatn og startar på det første av i alt seks hus. Deretter må me byggje ut, alt etter kor mykje pengar me har.
Hønsehus og grønnsakshage

Rodegård seier det kan vere frustrerande å jobbe i eit land som Zimbabwe, der det ofte verkar som at styresmaktene helst jobbar mot deg.

– Reglane seier til dømes at me ikkje får lov å byggje eit stort hus, men må byggje seks små. Då blir det jo brått mykje dyrare. Me starta også leggje grunnmur på tomta der huset me i dag leiger ligg. Det skulle eigentleg bli barneheimen, men av ulike grunner valde me å i staden byggje hønsehus og legge grønnsakshage på denne tomta, seier ho.

– Men ingen innsamla pengar forsvinn undervegs, legg ho til.
Første gong: Bilete er teke då Rodegård og resten av dei vaksne tok med barneheimsbarna på restaurant. Ho skriv at dei stappa alle inn i to store minibuss-taxier, eller «combos» som de kallast i Zimbabwe. Barna hadde aldri før køyrt buss og tok derfor helt av. De danset og song hele vegen, og hadde det kjempegøy. Det var også første gangen de var på restaurant, noko som verkeleg falt i smak. Dei var 50 stykke, som alle hadde dobbel porsjon kylling og pommes frites, brus og is til dessert. All maten, inkludert transport til og frå kom på litt over 1000 kroner.(Privat foto)

Første gong: Bilete er teke då Rodegård og resten av dei vaksne tok med barneheimsbarna på restaurant. Ho skriv at dei stappa alle inn i to store minibuss-taxier, eller «combos» som de kallast i Zimbabwe. Barna hadde aldri før køyrt buss og tok derfor helt av. De danset og song hele vegen, og hadde det kjempegøy. Det var også første gangen de var på restaurant, noko som verkeleg falt i smak. Dei var 50 stykke, som alle hadde dobbel porsjon kylling og pommes frites, brus og is til dessert. All maten, inkludert transport til og frå kom på litt over 1000 kroner.(Privat foto)


Gravide ungjenter

Ungane ventar mest no berre på at husa blir ferdige. Nokre av dei bur som nemnt i eit leigd hus, medan andre bur på gata og er innom eit dagsenter som organisasjonen også driv. Mange av dei er jenter.

– Dei bur på gata no og nokre har alt blitt gravide eller fått ein liten unge. Dei er 13-14-15 år og har ofte blitt plukka opp av rike gruvemenn som seier dei skal hjelpe dei. Jentene skjønar ikkje at dei blir lurt. Dei treng verkeleg ein plass å bu.
130 sponsorar

Organisasjonen har i dag 130 sponsorar i ni ulike land. Desse gir primært skulepengar til barna, men nokre støttar også ei framtidig universitetsutdanning, medisinske utgifter eller byggeprosessen.

– Me får også inn småbidrag frå folk og arrangement. Til dømes kom det inn 650 kroner frå kafesalet på ei utstilling på Nes. Det er kjempefint – små summar blir veldig store om det er mange av dei.
Alle bidrag hjelp

I 2014 har Rodegård vore fleire turar i Zimbabwe, og ho kjem til å reise ned att ved første høve.

– Korleis kan folk støtte dykk med alternative julegåver?

– På nettsida står det ulike måtar ein kan støtte på. Alle bidrag hjelper – ingen er for små, seier Lene Rodegård.

Posted by timeforafrica 12:56 Comments (0)

Har samla inn ein kvart million (Hallingdølen, 20.09.14)

Lene Tollefsen Rodegård er reine innsamlingsmaskina. På under eitt år har to innsamlingsaksjonar skuffa inn 250.000 kroner – berre frå Nes.

Suksess med ender: «Nesbyen gir tilbake», står det på den store anda midt i flaumparken. Og nesningane gav. Heile 118.000 kroner vart samla inn til gateborn i Zimbabwe.

Suksess med ender: «Nesbyen gir tilbake», står det på den store anda midt i flaumparken. Og nesningane gav. Heile 118.000 kroner vart samla inn til gateborn i Zimbabwe.


Ikkje rart ho og dei andre i Midlands Children Hope Project jublar.

Før jul i fjor vart det samla inn 130.000 kroner. Det nøyaktige resultatet etter aksjonen forrige helg vart 117.601 kroner.

Kvart million

– Det er heilt utruleg. No er det nokon som blir veldig glade, seier Lene Tollefsen Rodegård.

To innsamlingsprosjekt i Nes på under eitt år har gjeve om lag 250.000 kroner til bygginga av ei soveavdeling for gatejenter i Zimbabwe. Då Hallingdølen fekk fatt i ho tysdag ettermiddag, var det på ei til tider skurrete telefonlinje. Det hadde sin gode grunn.

– Eg har nettopp landa i Zimbabwe. No ventar me på transporten som skal ta oss frå flyplassen, fortel ho.

Ho skal vere i Zimbabwe i to veker saman med to andre representantar for Midlands Children Hope Project. Målet er få bygginga av soveavdelinga på skinnene att.

– Det har vore nokre problem undervegs. No er me her for å få ting meir på plass. Forhåpentlegvis kjem me vidare no, seier ho.

Suksess med ender

Lene Tollefsen Rodegård har også «landa» etter den hektiske to-dagarsaksjonen i Nesbyen fredag og laurdag.

Arrangement med quiz, konsertar og arrangementet laurdag føremiddag i den nye flaumparken vart verkeleg ein suksess med anderacet som eit høgdepunkt. Nesningar kjøpte lodd i hopetal og 500 ender vart sende ut i Rukkedøla ved Hallingdal Museum. Berre i det løpet vart det seld ender for 50.000 kroner. Lene Tollefsen Rodegård har teke to veker fri frå studentlivet, men snart ventar Afrika-studiane på ho ved NTNU i Trondheim. Feltarbeid hjå gateborna er ikkje ein del av studieplanen og gir ingen studiepoeng. Det gir derimot poeng på ein heilt annan skala, den medmenneskelege. I det lange løp er den langt viktigare.

Engasjert: Lene Tollefsen Rodegård er prosjektleiar i Midlands Children Hope Project.

Engasjert: Lene Tollefsen Rodegård er prosjektleiar i Midlands Children Hope Project.

Posted by timeforafrica 03:47 Comments (0)

Har blitt heile Nes sitt prosjekt (Hallingdølen, 11.09.14)

I fjor samla Lene Tollefsen Rodegård inn nesten 150.000 kroner til gatebarn i Zimbabwe med hjelp frå gåvemilde nesningar. No håpar ho å gjenta suksessen, og kanskje litt til.

Engasjement: Sjukepleiar Lene Rodegård frå Rukkedalen var åtte veker i Zimbabwe og det forandra alt for henne.

Engasjement: Sjukepleiar Lene Rodegård frå Rukkedalen var åtte veker i Zimbabwe og det forandra alt for henne.


Nesningsjenta er prosjektkoordinator i Midlands Children Hope Project, som arbeider for gatebarn i Zimbabwe. I drygt eit år har ho arbeidd med å samle inn pengar til å bygge ei soveavdeling for gatejenter i Zimbabwe. Mellom anna arrangerte ho konsert for ei fullsett Nes kyrkje før jul, noko som drog inn 60.000 kroner til arbeidet.

Badeandrace

Engasjementet starta då ho drog til Zimbabwe for å jobbe som sjukepleiar for eit par år sidan. No trår ho på nytt til med ein innsamlingsaksjon.

– Torsdag arrangerer På Hjørne «quiz med meining» der inngangspengane dei får inn går til prosjektet. På fredag vert det konsert på same plass. Der skal partybandet til samarbeidspartnarane mine Charity Crew og Malin Seline Strandberg spele. På laurdag skal me mellom anna sleppe 500 gule badeender frå museet. Eigaren av den badeanda som flyt i mål fyrst får 10.000 kroner. Vinnaren får då to timar på seg til å bruke opp pengane i dei butikkane som har sponsa oss. Om ein ikkje klarer å bruke opp alt går resten av summen tilbake til prosjektet. Ein kan også velje å donere heile eller deler av summen til prosjektet. Om vinnaren ikkje er til stades går pengane direkte til prosjektet og vedkommande får andrepremien. Me har fått inn masse fine premiar som me vil trekkje frå, seier Rodegård.

Om kvelden vert det familiekonsert med meir veldeldigheitsfokus, også på På Hjørnet. Der spelar heile Charity Crew, Malin Seline Strandberg, Tiende Etasje, Sarah Reenberg-Sandanbråten og Anita Kleppen Nilsen.
60.000 kroner før start

Dei har jobba med å selje badeender, konsertbillettar og skaffe sponsorar i forkant av arrangementet.

– Me har fått inn masse premiar og pengegåver, og har faktisk fått inn 60.000 koner før me har starta.

– Kor mykje håpar du å samle inn denne gongen?

– Eg veit ikkje heilt eg. Det er jo freistande å seie at me vil slå fjoråret, men det var så ekstremt bra og eg tør ikkje heilt å håpe på det.
Dreg snart til Afrika

Det kostar rundt 300.000 kroner å få bygd avdelinga. Alle materialkostnader må importerast og då vert det fort dyrt. Dei begynt så smått med arbeidet før jul, og måndag dreg Rodegård til Zimbabwe saman med to andre frå organisasjonen. Der blir dei i to veker.

– Me vil sikre at pengane blir brukt slik dei skal og alt går etter planen. Det er lettare å snakke med folk ansikt til ansikt enn å ta alt på mail.

– Du er ikkje redd for at folk har blitt «forsynte»?

- Eg har tenkt litt på det, men eg har inntrykk av at folk har blitt endå meir engasjerte og ivrige enn i fjor. No føler eg dette ikkje lenger berre er mitt prosjekt, men heile Nes sitt.

Posted by timeforafrica 16:54 Comments (0)

«I don’t have anything, but you see, I need you»

www.hopeproject.no - english version under

Vår prosjektkoordinator, Lene Tollefsen Rodegård, tilbragte ti dager i Zimbabwe i mars. Her skriver hun om hvordan det var å komme tilbake på besøk til barnehjemmet:

Det å bo så nært noe man er så glad i, men likevel føle at man gjerne skulle vært enda nærmere, det er en merkelig og litt spesiell følelse. Fordelen med å studere i Sør-Afrika er at når man har skolefri kan man ta seg en ferietur til Zimbabwe. Mens andre studenter dro på raftingtur og andre opplevelser her til lands, satte jeg kursen nordover for å besøke de fantastiske gatebarna våre. De første gledestårene kom allerede da flyet landet på Zimbabwisk jord. Det var en helt herlig følelse å vite at jeg nå var tilbake. Gjensynsgleden var stor da jeg traff igjen barna og de ansatte, og det tok ikke lang tid før det føltes ut som om jeg aldri hadde dratt fra stedet.
IMG_8912.jpg
Første gang jeg satt mine bein på Zimbabwisk jord er nå litt over ett år siden. Da jeg ble hentet på flyplassen i en hjemmesnekret kassebil visste jeg lite om hvordan denne turen skulle forandre livet mitt. Med meg tilbake til Norge hadde jeg fått med meg en del ekstra baggasje. Jeg hadde sett og opplevd ting jeg ikke trodde var mulig. Jeg hadde hørt historier jeg ikke kunne tro var sanne. Jeg hadde blitt kjent med en helt annen verden, og en helt annen virkelighet enn hva jeg var vant til. Tett på egen kropp hadde jeg fått kjenne på den fattigdommen og råskapen som rår i landet. Jeg hadde virkelig fått sett hvordan landets styreform har påvirket og gjort ting vanskelig for de fleste i landet.

Likevel, midt oppi all denne grusomheten og elendigheten jeg hadde sett var det noen stjerner som skinte sterkere enn andre. Det var alle menneskene i landet. Alle de som har vært gjennom en elendighet som ikke kan beskrives med ord, og som nå lever i ekstrem fattigdom. Men, på tross av alt, har disse menneskene likevel den herligste personligheten, og det største smilet jeg noen sinne har sett! Det var denne personligheten, og den ståpåviljen de viste, sammen med det største smilet du kan tenke deg, som gjorde at jeg forelsket meg helt i landet. Da jeg dro fra Zimbabwe første gang la jeg igjen en del av hjertet mitt der, og denne delen får jeg kun tilbake når jeg er tilbake i landet.
IMG_9101.jpg
Jeg har nå vært i Zimbabwe flere ganger, og vært så heldig å bli ekstra godt kjent med de ansatte og med barna, både de på barnehjemmet og de som bor på gaten. Det å se hvordan noen som har så lite, kan være så takknemlige, og ikke minst vise så mye glede over det lille de har, det gjør noe med deg. For disse barna er hver eneste dag en stor kamp for å få endene til å møtes, og for å klare å overleve. Men, uansett hvor stor og mørk denne kampen er, så tar de den med et smil om munnen. Istedetfor å se på alt de ikke har, så ser de på alt de er så heldige å ha. Det å jobbe så tett opptil disse barna er virkelig noe som forandrer livet mitt hver eneste gang.

Selv om ikke alle har hver sin seng å sove i, så har barnehjemsbarna hvertfall et tak over hodet. De har en familie i hverandre. De har venner i skolekamerater, men også i alle de frivillige som kommer og bruker dagene sine sammen med dem. De har foreldre i de ansatte. Men de har en ting, som er veldig spesielt for barna ved Midlands Children Hope Centres barnehjem. De har en hel verden der ute av MCHP-sponsorer, som støtter dem og som ønsker å se at disse barna kommer seg opp og frem i livet. Er det en ting barna setter enormt stor pris på, så er det nettopp disse MCHP-sponsorene. Sponsortavlen henger rett på innsiden av barnehjemmet, så hver eneste dag blir de mint på hvem som støtter dem. Barna snakker om sponsorene som om det var deres foreldre. For i motsetning til deres faktiske foreldre, så har MCHP-sponsorene gitt dem muligheten til å få en ny sjanse her i livet. De har vist at de alltid er der, også der hvor andre svikter. MCHP-sponsorene er bæremuren som holder disse barna oppe, og det er de disse barna kjemper for å gjøre stolte hver eneste dag! Det å få anerkjennelse og kjærlighet fra MCHP-sponsorene, det betyr faktisk alt for disse barna!
90_bilde-2.jpg
«Jeg har ingenting, men du skjønner, jeg trenger deg». Dette stod på et brev jeg fikk av et av barnehjemsbarna, og jeg føler det er veldig beskrivende. Det eneste disse barna faktisk har er oss. De er vant til at folk svikter dem, og at de blir sett på som om de ikke er verdt noe. Et av gatebarna sa til meg: «Jeg går ikke på skole fordi jeg er så stygg». Disse barna blir pepret med slemme kommentarer fra alle vinkler i samfunnet. Det å leve som gatebarn i Zimbabwe er ikke bare ulovlig, men det blir også sett på som det laveste du kan gjøre i samfunnet. Hverdagen deres er derfor fyllt av en grusomhet og elendighet som nesten ikke lar seg beskrive med ord. Kampen de kjemper er beintøff, og de klarer det ikke alene, så de trenger at vi kjemper med dem.

Det å få lov til å ta del i livet til disse barna, og det å få lov til å være der, og se dem vokse opp, det er en helt fantastisk følelse! Det å komme tilbake på barnehjemmet, og se at de samme barna fortsatt er der, det er en helt ubeskrivelig følelse. Selv om det kanskje kan se ut som om man ikke gjør så mye ved å bare være der, så gjør man faktisk det! Ved å vise at man er der, viser man også at man bryr seg, og at man ikke ser på dem som avskummet i samfunnet. Man viser dem en helt ny virkelighet, som de ikke er vant til. Man viser dem at noen faktisk har troen på dem, og at noen faktisk er stolte over dem. Det er noe disse barna ikke er vant til, og det tar tid å bygge opp et tillitsbånd, nettopp fordi hver gang disse barna har forsøkt å stole på noen så har det vist seg å gå galt. Som lederen på barnehjemmet sier, så tar det gjerne minst 3 år å rehabilitere et gatebarn tilbake til samfunnet, nettopp på grunn av alt de har opplevd mens de har bodd på gaten.

Å forklare med ord hvor mye våre handlinger og ikke minst MCHP sine donasjoner betyr for disse barna er nesten umulig. Det kan nesten bare beskrives når man ser gleden i øynene deres i det man kommer inn med en ekstra pose ris til dem, eller et par nye sko. Ting som er helt banale og egentlig ganske ubetydelige for oss som lever i Norge, er kanskje det som faktisk forandrer deres verden og deres virkelighet til det bedre. Jeg kan hvertfall med hånden på hjertet si, at hvis det er en ting jeg er stolt over å ha gjort her i livet, så er det å begynne å jobbe for MCHP. Det å ha muligheten til å gjøre noe for andre, som ikke har det like bra som meg, det er helt fantastisk! Og selv om det til tider kan være mye jobb, og man kan bli sliten, så er alt verdt det i det man får et bilde av barnehjemsbarna tilbake på skolebenken, eller i det man setter foten innenfor porten til barnehjemmet, og den ene ungen etter den andre kommer løpende mot deg for å gi deg en klem først! Og de jeg er aller mest stolt av, det er disse barna. De gjør det de kan for å skape seg en bedre fremtid, og for at vi skal bli stolte av dem. Midt oppi all elendigheten har de troen på at ting kan og vil bli bedre! Og det skal det bli! Vi skal sørge for at ting blir bedre! Etter alt disse barna har lært oss, så er det minste vi kan gjøre for dem å kjempe for å gi dem en bedre hverdag!

Ingen kan gjøre alt, men alle kan virkelig gjøre litt, og sammen skaper vi en bedre verden, ett barn av gangen!

IMG_9729.jpg

- Lene

This is what project manager Lene Tollefsen Rodegård has to say after her visit to Zimbabwe.

To live this close to something you love that much, but still feel like you would like to be closer, that’s a weird feeling. The best thing about studying in South-Africa is that when you have time off from school you can go on vacation to Zimbabwe. While other students went rafting in Orange River and other stuff, I went to visit my street children. The first happy tears came already when the plane hit the ground in Zimbabwe. It was an amazing feeling to know that I was back. It was an incredible feeling to see the kids and the staff again, and it didn’t take long before I felt like I never left the place.
IMG_8912.jpg
The first time I ever came to Zimbabwe is just a few months more than a year ago. When I got picked up from the airport in something that looked like a homemade vehicle, I would never have guessed how this journey would change my life. Back to Norway I had something new in my backpack. I had seen and experienced things I didn’t even though was possible. I had been told some stories that was too crazy to believe was true. I had got to know a totally different world, and a totally different reality then what I was used with. I had felt the poorness and bad things that had been going on in the country close to my own body. I really had seen how the history of Zimbabwe had affected all people living there, mostly in a bad way.

In all this badness and horrible things I had seen, there was still something that lighted up the area more than anything else. It was the people living in the country. All the people who had been experiencing all this themselves, and that now are living in extreme poorness. But, despite all this, these people are some of the most incredible and amazing people I’ve ever met, with the biggest smile you can ever imagine! This personality and goodwill of the people, including the biggest smile ever, was what made me fall in love with this country. When I first left Zimbabwe I left a piece of my heart there, which I only can get back when I’m back in the country.
IMG_9101.jpg
I’ve now been in Zimbabwe several times, and I’ve been that lucky to get to know the kids and the staff members better, at both orphanage and the street. To see how someone that has nothing, can be that grateful, and show so much happiness for whatever they do have, that makes an impact on you for sure. To these kids every day is a struggle to get things to work out, and be able to survive. But, no matter how dark and big the struggle is, they always deal with it with a smile around their mouth. Instead of looking at what they don’t have, they choose to look at what they do have. To work this close to the kids is something that is changing my life every time.

Even though not everyone has their own bed, the kids at the orphanage do have a roof over their head. They do have a family in each other. They have friends from school, but also in all the volunteers that are coming to spend time and interact with them. They have parents in the staff members. But these kids have something not many other orphans do; they have a whole world out there of MCHP-sponsors. These sponsors support them and always want them to be ok. If there’s one thing the kids do appreciate, it’s the sponsors from MCHP. The sponsor board is just inside the door of the orphanage, so they get a reminder every day of who’s sponsoring them. The kids are talking about their sponsors as their parents. Cause they are the ones that gave them a second chance in life, and their the ones who’s always there for them. To know that they are loved and cared for by the MCHP-sponsors really means the world to these kids!
90_bilde-2.jpg
«I don’t have anything, but you see, I need you». This was a note on one letter I got from one of the orphans, and I do feel it’s quite describing. The only thing these kids have is us. They’re used to people bail on them all the time, and to have people looking at them like they’re not worth anything. One of the street kids told me this: «I don’t go to school because I’m ugly». This is what someone had been telling him. These kids get treated bad by everyone, and to live as a street kid in Zimbabwe is not an easy thing. The fact that it’s illegal doesn’t make it easier. Their everyday life is hard, and can almost not been described. Their fighting a really hard battle, and they can’t make it their own, so they need us to fight with them!

To be able to take part in these childrens’ life, and to be able to see them grow up, it’s really amazing! The feeling you get when you’re returning to the orphanage, and you see the same people as last time, that’s a surreal feeling. Even though it might not look like you’re doing much just by being there, you really are! By showing these kids that you’re there, you’re also showing them that you care, and that you don’t treat them like nothing. You’re showing them a whole new reality, that their not used to. You’re showing them that someone actually do have faith in them, and do believe that they can do it. You’re showing them that someone can be proud of them. These kids are not used to this, and it takes time to get them to trust again, just because every time they’ve tried trusting people in the past they had a bad experience. As the manager of the orphanage is saying; it takes an average of about 3 years to rehabilitate a street kid back to society, just because they’ve experienced so much while living at the streets.

To explain with words how much the donations from MCHP is worths for the kids is almost impossible. The only way I can describe it is by the pure happiness you can see in their eyes when you’re walking in with an extra bag of rice or a couple of new shoes for them. Things that we in Norway would not even think about, might be the things that is changing these kids reality and world to the better. If I had to say one thing I’ve done in life that I’m proud of, it would be the fact that I joined MCHP. To have the opportunity to actually do something good for someone that isn’t as lucky as I was, thats an incredible feeling. And even though it might be hard work, and I might get tired, all the effort I put into the work with MCHP is worth it the minute I get a picture from the kids back at school, or the minute you walk into the orphanage and the kids are running towards you to be the first one to give you a hug! And the ones I’m most proud of, that’s the kids! They’re doing whatever they can to create a better future for themselves, and to make us be proud of them. Even though they’ve experienced so much bad things, they still have the faith and they still believe things can change for the better. And it will! Cause we will make that happen! We owe the kids to make that happen! Because they gave us so much, and learned us so much about life, so this will be the least we can do for them!

Nobody can do everything, but everyone can do something, and together we’re creating a better world, one child at a time!

IMG_9729.jpg

- Lene

Posted by timeforafrica 14:07 Comments (0)

CREATING HOPE FOR THE FUTURE (lionalert.org 31.01.14)

http://www.lionalert.org/article/Creating_hope_for_the_Future

IMG_9289.jpg
Midlands Children’s Hope Centre (MCHC) was founded in 1996 as a response to the growing number of street children living in Gweru, Zimbabwe. The centre works with orphans and vulnerable children and runs a rehabilitation shelter in Mkoba. Past volunteers started a non-profit organisation called Midlands Children Hope Project (MCHP), established in 2012 specifically to work towards creating a better future for the street children in Gweru.

Lene, a past volunteer who is part of this organisation, returned to Antelope Park for four weeks recently to continue to help develop the land that was donated by the Park to build an orphanage for the children. Lene has written about her visit and gives thanks to all of the donors and sponsors who have given contributions towards this project.

This is what Lene had to say:

‘My four weeks in Zimbabwe are now over, and it was so sad to leave the most beautiful place on earth. Last time I came, I thought this was a once in a lifetime opportunity, and it was. I just had the chance to have it twice! Once again I've had the time of my life staying here! Even though I loved it the first time, I have loved it even more this time. This time around, I have been working close to everyone, and I have been able to see a lot of development over the past four weeks!

All of the children of Midlands Children’s Hope Centre have now had their school feels paid for and they have been able to get all that they require; for example school uniforms, school shoes, stationery, etc to start a new trimester. The total number of children who are now able to attend school is 38, which is really amazing. This is all possible thanks to the sponsors of Midlands Children Hope Project who, since we started in 2012, never failed to pay for the kids.

Whilst the schools were closed over Christmas and New Year, the children have spent their mornings helping out at the new orphanage site. A lot of development has happened at the site. In the beginning stages it was just a big piece of land with almost nothing on it. Over the past four weeks the vegetable garden has been planted, which includes tomatoes, potatoes, carrots, green beans, radish, cabbages and maize. The whole land has been ploughed with a tractor in order to prepare the ground to plant more maize. All the necessary equipment, seeds, etc that were needed for work to continue in the garden have been bought with the money from our donations.

The girl’s dormitory has started being built, which is really exciting! In just two weeks we have been able to get the whole foundation up, which is pretty amazing. They're doing everything by hand, and it is surely a lot of really hard work. We are very excited to be able to start the next stage soon, which will be to reach the window level of the building! Things are moving quite fast in Zimbabwe at the moment and things are really happening.

It is such fun to see how much development happened over the past four weeks, and to see that the work we have put into it really pays off!! None of this would have been possible, if it wasn't for everyone who has made a donation through Midlands Children Hope Project. Thank you to all the sponsors who pay on a monthly basis, thanks to all the donations we've got, and thank you to each and every one of you who either attended one of our campaigns last year, or even attended our charity concert in November 2013 in Norway. We are so thankful for each and every donation we have received.

This is what happens when all of the donations are put together! We are making a difference, and we are giving these kids new hopes. The children are all so excited about the development and are looking forward to have their own place where they can create a place that they can call home, and that actually looks like a home!

If you would like to read more about Midlands Children Hope Project, please visit our webpage www.hopeproject.no or contact us at info@hopeproject.no

Create a better world - one child at a time.’

Midlands Children’s Hope Centre is grateful to the donors and sponsors that support MCHP, as well as the many generous ALERT donors and sponsors and those who also contribute through taking part in ALERT community projects.
IMG_9293.jpg
IMG_9073.jpg

Read the whole article here http://www.lionalert.org/article/Creating_hope_for_the_Future

Posted by timeforafrica 12:08 Archived in South Africa Comments (0)

(Entries 11 - 15 of 34) « Page 1 2 [3] 4 5 6 7 »