A Travellerspoint blog

Det er heilt vilt! (Hallingdølen 04.12.13)

Lene Tollefsen Rodegård er overvelda av nesninganes givarglede.

Hjelper gatebarn: Ho hadde håpa å få inn 60.000 kroner. No har Lene Tollefsen Rodegård fått 130.000 kroner frå sambygdingane i Nes. (Arkivfoto)

Hjelper gatebarn: Ho hadde håpa å få inn 60.000 kroner. No har Lene Tollefsen Rodegård fått 130.000 kroner frå sambygdingane i Nes. (Arkivfoto)


– Me har fått inn nesten 130.000 kroner sidan september. Det er ganske så bra til å vere vesle Nes, seier Lene Tollefsen Rodegård.

Aldri trudd det

Ho er nesning og prosjektkoordinator i Midlands Children Hope Project, som arbeider for gatebarn i Zimbabwe.

Sidan september har ho samla inn pengar for å få byggja ei jenteavdeling i ein barneheim som prosjektet driv.

– Me hadde aldri trudd at me skulle få inn så mykje pengar. Dette er nesten halve jenteavdelinga, seier Rodegård.

Trudde ho skulle gå i bakken

Dei sette seg eit mål å få inn rundt 60.000 kroner.

– Det trudde me eigentleg var for mykje, men det var det tydelegvis ikkje. Folk har kome med pengar heile tida. Plutseleg har me fått 10.000 kroner der, og 10.000 kroner der. Lions på Nes kom nyleg med 50.000 kroner til oss, og då trudde eg at eg skulle gå i bakken.

Alle monnar dreg

Rodegård vil likevel understreke at alle monner dreg, store som små. Ho er også imponert over initiativlysta til folk. Det er nemleg nesningane sjølv som stort sett har fått i gang innsamlingane av pengar.

– Det er heilt vilt. Folk har kome og spurt om dei har kunna setje i gang innsamlingar. Nokon har arrangert vinlotteri på jobben, medan andre har hatt adventsyoga, seier ho og legg til at ho har reist rundt på fleire av arrangementa og prata om prosjektet.
Jobbar for borna: Sjukepleiar Lene Rodegård frå Rukkedalen sitt møte med Zimbabwe forandra alt. Her er ho saman med gatebarn i landet på ein tidlegare tur, og snart dreg ho nedover igjen med nesten 130.000 hjelpekroner frå Nes i bagasjen. (Foto: Privat)

Jobbar for borna: Sjukepleiar Lene Rodegård frå Rukkedalen sitt møte med Zimbabwe forandra alt. Her er ho saman med gatebarn i landet på ein tidlegare tur, og snart dreg ho nedover igjen med nesten 130.000 hjelpekroner frå Nes i bagasjen. (Foto: Privat)

Gjenkjenbart

Ho trur gjevargleda dels skuldast at folk kjenner henne og veit kva ho står for.

– Dei kjenner meg som person, og når eg fortel om gatejentene og deira opplevingar veit folk at dette er jenter som eg kjenner og som eg set høgt. Då vil folk gjerne hjelpe dei.

Ho trur også at folk ser at bidraga deira har spelt ei rolle tidlegare.

– Tidlegare drog eg ned med 9800 kroner. Då fekk eg mellom anna finansiert skulegang for tre born, installert ein vask som sørgde for reint vatn og kjøpt tannbørste og tannkrem til alle barna på barneheimen. Med fem kroner kan du finansiere eit heilt måltid for eit barn i Zimbabwe, seier ho.

Feirar jul på barneheimen

No dreg ho snart nedover for å feire jul, og overrekke bidraget frå nesningane.

– Eg veit ikkje kva slags reaksjonar som kjem til å møte meg. Då eg sa ifrå at eg hadde fått inn 60.000 kroner fekk eg tilbake ein mail med utruleg masse skrivefeil, noko eg trur skuldast sjokk. Eg har ikkje turt å seie kor mykje me har fått inn no, men bør vel seie ifrå for at ikkje dagleg leiar skal få hjartestans, seier ho.

Veit ikkje korleis ho skal takke

Med pengane vil også jenteavdelinga sjå dagens lys tidlegare enn planlagt.

– Ei avdeling kostar 300.000 kroner, me er nesten halvvegs med finansieringa. No håpar eg at me kan starte bygginga når eg kjem nedover. Me har eit mål om å få ferdig bygget i slutten av neste år. Tidlegare har me sett på det å få inn pengar til prosjektet som vanskeleg, men når nesningane er så gåvmilde går det fortare. Eg veit ikkje korleis me skal takke folk nok, seier ho.

Posted by timeforafrica 10:14 Comments (0)

KIDS & LIONS

Intervju med Lene Rodegård

Lene jobbet som GoXplore-frivillig i Zimbabwe første gang i januar 2013. I desember 2013, 11. mnd. senere, reiser hun igjen tilbake for å jobbe som frivillig på Kids & Lions. Lene og fire andre norske frivillige har startet sin eget veldedige organisasjon for å kunne hjelpe barna på Midlands Childen Hope Project til en bedre hverdag og fremtid og prøver nå å samle inn midler de kan ta med seg tilbake. Lene organiserte blant annet en veldedighetskonsert i Nesbyen tidligere i høst og samlet inn hele 70 000 kroner. 70 000 kroner er mye penger og har stor verdi i Norge, men enda større verdi i Zimbabwe. Vi har vært så heldige å få et intervju med Lene. Les hvorfor Lene har forelsket seg i Zimbabwe nedenfor.

Hei GoXplore,

Midlands Children Hope Project har nå blitt plukket ut til en av tre finalister i Telio sin adventskonkurranse. Vinneren, den som har flest LIKES på bildet, får hele 10 000 kroner. Vi trenger derfor at folk går inn på bildet og LIKER det. 10 000 kroner vil ha så mye å si for byggingen av det nye barnehjemmet! Det vil ha alt å si for de fantastiske gatebarna våre, som virkelig fortjener å komme inn i varmen, og få den kjærligheten og omsorgen de aldri før har fått. Her er linken du må trykke LIKER på.
Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt, og nå har DU sjansen til å bidra til at gatebarna i Zimbabwe får det bedre!
11085877783_cb110bd7e8.jpg
Hvor jobbet du som frivillig og hvordan er det å jobbe som frivillig i dette landet ?
Jeg jobbet som frivillig i Zimbabwe, nærmere bestemt Gweru. Å jobbe som frivillig her er helt fantastisk! Du blir møtt på en varm måte, og tatt imot med åpne armer! Noen forstår imidlertid ikke helt prinsippet å jobbe som frivillig, og de tror vi jobber for penger, og at vi "tar jobben" fra lokalbefolkningen. Men stort sett blir du møtt på en fantastisk måte!
IMG_4498.jpg
Hvorfor valgte du å jobbe som frivillig?
Jeg bestemte meg høsten 2012 for at det var på tide å prøve noe nytt igjen. Jeg kjente at etter å ha jobbet som sykepleier i 1,5 år hadde jeg lyst til å utvikle meg mer. Jeg ville prøve noe helt annet. Egentlig var planen å dra til New York og jobbe som sykepleier der, men så endte jeg altså opp i Zimbabwe.

Du har startet en innsamling for prosjektet. Hva går pengene til?
Da jeg kom hjem fra Zimbabwe ble jeg med i en frivillig veldedighetsorganisasjon som heter Midlands Children Hope Project. Vi er 5 medlemmer som alle jobber helt frivillig, og tar alle administrative utgifter selv. På den måten kan vi sende hver eneste krone som kommer inn ned til Zimbabwe. Hovedfokuset vårt er barnas utdanning, og det er alltid første prioritert. I høst har vi valgt å rette fokuset mot Zimbabwes mange gatejenter. Vi jobber med å bygge et nytt barnehjem, hvor vi vil få plass til hele 80 barn, både gutter og jenter. Jentene har vi ikke plass til på dagens barnehjem, og de trenger sårt å komme inn i varmen. De eies ofte av gruvearbeidere, som misbruker dem på alle tenkelige måter. Derfor har vi denne høsten fokusert på å skaffe penger til å få opp jenteavdelingen på det nye barnehjemmet.
11085878683_2885677841.jpg
Hvordan har innsamlingen gått så langt?
Innsamlingen har gått over all forventning! Vi hadde en veldedighetskonsert på Nesbyen nå i november, og nesningene alene har klart å samle inn over 70 000 kroner til jenteavdelingen!! I tillegg har vi hatt flere andre arrangement rundt omkring i landet, blant annet hadde vi en stand på kulturdagan i Fauske, hvor vi fikk inn godt over 4000 kroner! Vi har også en kampanje som heter Trening Med Mening gående nå i november, hvor vi har tre treningssentere som alle samler inn penger til jenteavdelingen! Neste uke starter også julekampanjen, hvor folk kan gi en julegave som virkelig gir mening! Mer informasjon finner man på www.hopeproject.no
11085878503_d907c107dc.jpg
Hvordan er det å jobbe på barnehjem?
Det å jobbe på barnehjemmet er helt fantastisk! Det er en ubeskrivelig følelse idet du banker på porten, og det kommer løpende en smilende unge etter den andre, som ikke kan vente med å gi deg en god klem! Det å se disse smilene og den takknemligheten de viser, når du vet hvor lite de faktisk har å rute med, det er helt utrolig. Når du vet at hver eneste dag er en kamp for å få endene til å møtes. Når du vet at hvis en av ungene blir syke, og trenger legetilsyn, så er det ikke rom for det, for de har ikke penger til det. Når du vet at de sitter ute og gjør lekser, fordi de ikke har lys inne. Når du vet at de er 26 gutter i alderen 4-16 år, som deler på 12 senger, som frem til i sommer ikke engang hadde madrasser. Når du vet at de har en grønn traktor, som de alle deler på, fordi de ikke har noen andre leker. Når du vet at fotballen de har, er en de har fått av en frivillig for lenge siden, og den er nå så godt brukt at den snart faller fra hverandre. Når du vet at de har et lite bord inne på et rom de kaller kjøkken. Når du vet alt dette, når du har sett alt dette, og når du da allikevel blir møtt av verdens lykkeligste og mest takknemlige barn, da kjenner du på en lykkefølelse du ikke trodde var mulig. Det å se at disse barna er takknemlige for det lille de har, og det å se at de mer enn gjerne deler med hverandre, selvom de ikke har nok til seg selv, det gjør noe med en.
11085879223_1856befbda.jpg
Hva fikk deg til å starte innsamlingen?
Det som fikk meg til å bli med i Midlands Children Hope Project, og senere å starte innsamlingen, det er jo nettopp disse barna. Det er den 4 åringen vi fant på gata, som hadde blitt etterlatt av foreldrene sine da han begynte å bli syk. Det viste seg at han bare var litt forkjølet, og ellers var helt frisk. Det er den 15 åringen som fortalte meg om hvordan han hadde mistet begge foreldrene sine i en ulykke, og at den gamle damen som passet på han bare hadde forlatt han, slik at han måtte flytte på gata. Det er alle disse barna med hver sin helt utrolige historie, som likevel, etter alt de har vært gjennom, smiler og ler, og viser en takknemlighet og glede jeg aldri har sett maken til! Jeg føler derfor at det er ikke et alternativ å ikke forsøke å hjelpe dem! De har gitt meg så mye, og det minste jeg kan gjøre for dem, er å prøve å gi dem den tryggheten og kjærligheten de så sårt fortjener, men som de ikke før har fått.
11085770756_b5692c8fd5.jpg
Hva har du lært av å jobbe som frivillig?
Jeg har lært så uendelig mye! Jeg har lært å sette pris på de små ting! Jeg har lært å være takknemlig for det jeg har. Jeg har lært å ta vare på de små øyeblikkene i livet, hvor du kjenner på en enorm glede og lykkefølelse, bare ved å være til! Jeg har lært at jeg alene, faktisk kan gjøre en stor forskjell! Selvom jeg kanskje ikke kan forandre hele verden, kan jeg forandre noens verden! Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt, og sammen så blir det lille vi gjør noe veldig stort!

Hvordan kan folk hjelpe til dersom de ønsker å bidra?
De kan melde seg som sponsorer for Midlands Children Hope Project. Da betaler de en valgfri sum i måneden, om det er 50 kr eller 500 kr er helt opp til en selv. Disse pengene går til å betale for barnas skolegang, gi de mat på bordet hver dag, og til akutte ting, som om noen trenger helsehjelp. Det som blir "til overs" går til å støtte byggingen av det nye barnehjemmet. Som sponsor vil du få navnet ditt på sponsortavlen vår, som henger på barnehjemmet i Zimbabwe. Du vil også motta månedlige nyhetsbrev med oppdateringer fra Zimbabwe, barnehjemmet og organisasjonen. Om man ikke ønsker å bli fast giver, kan man gi en enkeltdonasjon. Her er det også opp til den enkelte hva den vil gi. De kan da sette over penger på kontonummer 1720.26.30014. De vil da motta en takk i posten, og en oppdatering på hva pengene deres har gått til. Ethvert bidrag er til stor hjelp, og ingen beløp er for små. For 5 kroner kan man gi ett barn et varmt måltid, og det sier litt om hvor lite som egentlig skal til for å gjøre en stor forskjell. Man kan også engasjere seg mer, ved å starte egne innsamlinger. Vi har folk som arrangerer adventsyoga, vinlotteri på jobb, internasjonal uke i barnehagen for å nevne noe. Det er egentlig bare fantasien som setter en stopper for hva man kan gjøre. Disse summene tilsammen blir til slutt en stor sum, som man kan få gjort MYE med, og som hjelper disse fantastiske gatebarna så enormt mye! Send en mail til info@hopeproject.no for mer informasjon, så hjelper vi deg igang!
IMG_7558.jpg
Hvordan har du opplevd å reise som frivillig gjennom GoXplore?
Det har vært en fantastisk opplevelse, og jeg er veldig glad jeg valgte å reise gjennom GoXplore! Du har da en trygghet ved at du blir møtt på flyplassen og kjørt dit du skal. Du har alltid noen som kan hjelpe deg med ting du måtte lure på. Hvis det oppstår vanskelige situasjoner, eller ting ikke går helt som du hadde tenkt så har du alltid noen bak deg.

Vil du anbefale andre å reise som frivillig?
Det vil jeg absolutt!! Hvis jeg kunne anbefalt alle å gjøre en eneste ting i livet, så ville det vært å dra å jobbe som frivillig! Det koster penger, ja, men det du sitter igjen med etter en sånn opplevelse kan ikke måles i penger! Du lærer enormt mye om verden, om livet og ikke minst om deg selv. Du står i situasjoner du aldri trodde du skulle havne i, du hører historier du aldri hadde tenkt tanken på at noen kunne oppleve. Du ser ting du ikke trodde var mulig. Og ikke minst, du møter mennesker som virkelig forandrer livet ditt, til noe positivt! Jeg vil faktisk tørre å påstå at du blir et bedre medmenneske av å jobbe som frivillig, for du ser ting fra en helt annen synsvinkel, og et helt annet perspektiv. Det er så absolutt verdt det! For min del så drar jeg ned igjen nå rett før jul, nettopp for å feire jul med gatebarna mine. For å gi dem en god juleopplevelse, og for å sette igang byggingen av den nye jenteavdelingen! Jeg gleder meg!!
11085771686_78d7706952.jpg
GoXplore er veldig takknemlige for at det finnes mennesker som Lene, som virkelig gjør alt de kan for å hjelpe andre mennesker til en bedre hverdag. GoXplore ønsker å bidra ved å donere 1000 NOK til prosjektet. Vi kommer også til å trykke 'LIKE' på facebook i håp om at prosjektet vinner. Vi ønsker Lene lykke til videre og gleder oss til å se resultatet av innsamlingen.

Se det opprinnelige intervjuet her.

Posted by timeforafrica 04:25 Comments (0)

Where else in the world

would you be happy to have nothing?

I spent two months in Zimbabwe earlier this year. It was two months that turned out to change my life, forever. I will never be the same, but more importantly, I don't want to be the same! My way of thinking has changed, my way of acting has changed, and my life has changed. I no longer appreciate just the material thing, but I appreciate more the small things in life, like when my niece and nephew are running towards me to give me a hug, or when a patient is thanking me for just being there, or when I have moments when I really feel lucky, and happy. These moments has turned out to appear more often. I often think about how lucky I am to have certain people in my life, or how lucky I am to experience all I am doing. I do feel like I am the luckiest person in the world sometimes. Like for instance I was in Hamburg with a couple of friends from the CISV village this summer. I also got to meet a very good friend of mine who I met in back in Australia. He took us out sailing. Even though it was kind of scary sometimes, when it felt like the boat was flipping, it was such a great experience. Suddenly when we were out in the boat, the wind disappeared and we were stuck without any wind to take us back in. Then I just couldn't stop smiling. There I was with some of the best people I know, stuck in the middle of the water, in a sailing boat, without any wind. The sun was shining and the water blinking for the suns' reflection. That really was a moment I will never forget. The feeling I felt then was just magic. How much I love the people I was there with, and the feeling that they loves me back! It really was one of those magic moments of life!

Anyway, this magic feeling is what I felt everyday and every second of my stay in Zimbabwe. I felt so happy, and I felt so sad for all the people who didn't have the same privileges as I do. Then I realized that it's not really them I should feel sorry about, but rather myself. The joy and the happiness in their eyes was just more then I ever thought was possible. How they love life, and how they appreciate the small things in life. The joy and the happiness in their eyes the moment I showed them the learn-how-to-speak-english-books, and the speakers I bought for them is something I will never forget. The eyes and the appreciating of the three boys that I bought school for is something I will never forget. How they lighted up when they got the food of the day, and how they thanked us so much for the food we gave them, even though it wasn't enough to make them all feel full. Just to see the people have nothing at all, but even though they're living under a plastic bag at the street they are the most sharing, caring and happy people I have ever seen. They are more thankful than anyone else, and they really appreciate everything they got, even though they don't own anything at all.
The shock it was to come back to Norway and hear how we are all complaining, even though we really do have nothing to complain about. Just to see how kids in Norway is complaining about having to attend school, just to see how people are complaining about going to work. Just to see how I am complaining about things. Just to see how people are walking around in their own world, and if you try to say hello they just look at you as if you were the most weird person they've ever seen.

Where else in the world would leave such a big spot in my heart? Where else in the world would I meet so many lovely people? Where else in the world would I appreciate to have so little? Where else in the world would I feel this happy about so little? Where else in the world.. <3

Posted by timeforafrica 03:59 Archived in Norway Comments (0)

Eg har ikkje ord (Hallingdølen 12.11.13)

Lene Rodegård begynte å grine frå første song, og har vanskar med å beskrive kor bra ho syns støttekonserten for Zimbabwes gløymde gatejenter.

Jublande glad: Lene Tollefsen Rodegård vart rørt til tårer av gjevargleda under konserten i Nes kykrkje.

Jublande glad: Lene Tollefsen Rodegård vart rørt til tårer av gjevargleda under konserten i Nes kykrkje.

Lene Tollefsen Rodegård jobbar i Midlands Children Hope Project, og har den siste tida lagt ned i mange arbeidstimar for å få til ein konsert i Nes kyrkje der overskotet skal gå til bygginga av ei jenteavdeling på ein barneheim i Zimbabwe.

Visesong: Anders Bjørnvold er aktuell med debutalbumet «Storkar».

Visesong: Anders Bjørnvold er aktuell med debutalbumet «Storkar».

– Utruleg stolt

Laurdag var endeleg dagen komen, og då Hallingdølen snakka med Rodegård i etterkant var ho overvelda av inntrykk.

– Eg har ikkje ord, det var veldig, veldig bra. Eg er utruleg stolt over kvelden, og over kor flinke folk var. Det var heilt sinnssjukt, og eg starta å grine frå første song, seier ho.

Sjarmerte publikum: Bandet «Tiende etasje» med sjuandeklassingar frå Nes barneskole imponerte publikum kraftig.

Sjarmerte publikum: Bandet «Tiende etasje» med sjuandeklassingar frå Nes barneskole imponerte publikum kraftig.

Dei kring 150 frammøtte fekk ta del i ei nesten to og ein halv time lang musikkoppleving i kyrkja. Her fekk dei høyre alt frå poplåtar med The Charity Crew til visesong av Anders Bjørnvold og rock av dei sjarmerande sjuandeklassingane i «Tiende Etasje».

- Det kjem inn meldingar heile tida, der folk skriv at det var ein kjempefin konsert. Så eg trur folk var nøgde, seier Rodegård.

På konsert: Astrid Brattested hadde teke med mora Kristine Brattested på konsert. Ho syns det er viktig å støtte opp om dei kulturelle tiltaka i kommunen, og meiner i at overskotet frå konserten går til eit veldig bra føremål.

På konsert: Astrid Brattested hadde teke med mora Kristine Brattested på konsert. Ho syns det er viktig å støtte opp om dei kulturelle tiltaka i kommunen, og meiner i at overskotet frå konserten går til eit veldig bra føremål.

60.000 kroner

Ho reknar med å ha fått inn rundt 60.000 kroner til saman frå konserten, pengar som stammer frå mellom anna billettkjøp, kakesal, auksjon og bøssebidrag.

– Me hadde faktisk den summen som eit mål, men trudde eigentleg ikkje at det skulle vere reelt, seier Rodegård.

Rodegård seier jenteavdelinga er det mest akutte prosjektet på barneheimen akkurat no.

– Me har allereie starta å få på plass ting som vasstankar, gjerde, lyskastarar og grønsakhage. Totalt vil heile avdelinga koste kring 300.000 kroner, og no manglar me rundt 200.000, seier ho.

Veldedig band: The Charity Crew er eit band som stiller opp frivillig på konsertar for veldedige føremål. Dei hadde mykje av programmet laurdag kveld.

Veldedig band: The Charity Crew er eit band som stiller opp frivillig på konsertar for veldedige føremål. Dei hadde mykje av programmet laurdag kveld.

Trening med meining

For å samle inn dei pengar har organisasjonen fleire jern i elden. For hallingane er det kanskje for augeblinken aller lettast bidra via trening med meining.

– Me har ein kampanje gåande på tre treningssenter i Norge, i Vestfossen, Fauske og på Nesbyen. Der har me mellom anna sett opp bøsser, me tilbyr folk å sponse oss og me har gåande ein konkurranse der det er om å gjere å bli det mest engasjerte senteret.

Sjølv om det vart mange arbeidstimar, har ikkje Rodegård teke skrekken av det å vere konsertarrangør. Heller tvert i mot.

– Eg er ikkje sliten eingong, berre i lykkerus. Eg kunne begynt å arrangert ein ny konsert med ein gong. Det skal me nok også gjere etter kvart, for Charity Crew var i alle fall veldig med på det, seier Rodegård, og legg til at dette endå er lause planar og at ho difor ikkje har noko tidspunkt og stad for dette å komme med akkurat no.

Trio: Absinth består av hallingane Målfrid Breivik (midten), Gunhild Gåsvik (t.h.) og Gunn Ragnhild Stigen. Dei bydde på både irske folketonar og Neil Young, mellom anna.

Trio: Absinth består av hallingane Målfrid Breivik (midten), Gunhild Gåsvik (t.h.) og Gunn Ragnhild Stigen. Dei bydde på både irske folketonar og Neil Young, mellom anna.

Sjekk ut Hallingdølen for å se video fra kvelden!

Posted by timeforafrica 01:06 Comments (0)

Kyrkjekonsert til inntekt for gateborna

Lene brenn for gatebarna i Zimbabwe. No slår ho til med konsert i Nes kyrkje – for å skaffe pengar.

Nervøs: – Eg er kjempespent, seier Lene Tollefsen Rodegård.

Nervøs: – Eg er kjempespent, seier Lene Tollefsen Rodegård.

Det er laurdag 9. november det skjer. Med andre ord: Berre få dagar att.

– Eg veit vel ikkje heilt kva eg driv med, ler ho.

– Eg kjenner det på meg no.

Fekk skulegang

Lene Tollefsen Rodegård (24) frå Rukkedalen er sjukepleiaren som samla inn 10.000 kroner og drog til Zimbabwe i januar i år.

For pengane fekk gatebarn moglegheit til å gå på skulen, ho kjøpte ein vask til dagsenteret der gatebarn kan vere på dagtid. Ho kjøpte lesebøker og anna utstyr til senteret.

Heime att i trygge og gode omgivnader i Nes klarte ho ikkje å sleppe taket på gatebarna i byen Gweru der ho var frå januar til mars i år. Ho vart med i prosjektet Midlands Children Hope Project, der ho no er prosjektkoordinator.

Zimbabwe: Lene Tollefsen Rodegård i aksjon. Opphaldet gav henne inspirasjon til innsamlingskonserten i Nes kirke.

Zimbabwe: Lene Tollefsen Rodegård i aksjon. Opphaldet gav henne inspirasjon til innsamlingskonserten i Nes kirke.

Barneheim

Målsetjinga er å samle inn 300.000 kroner til bygging av ein ny barneheim med 40–60 plassar, i første omgang til ei jenteavdeling.

Og innsamlinga har fått ein flying start i heimbygda. Omkring 40.000 kroner har kome inn. Blant anna innbrakte ein aksjonskveld på friskulen i Rukkedalen 23.000 kroner.

Konsert

Laurdag er det velgjerdskonsert i Nes kyrkje, som Lene har organisert.

Dei som skal delta er hennar eigen syster, Anja, og unge musikarar frå barneskulen i Nes. Vidare The Charity Crew som er ein gjeng musikkarar som lagar konsertar for å skape engasjement rundt gode prosjekt i inn- og utland. Den nye visesangaren Anders Bjørnvold kjem. Aleksander Walmann som kom på andreplass i «The Voice»-konkurransen i fjor deltek, og det same gjer vokaltrioen Absinth frå Hallingdal.

– Dette blir ein bra konsert, seier Lene, og er veldig spent på kor mange som kjem.

Det står iallfall ikkje på plassen i Nes kyrkje. Men utan stor velvilje frå Hallingdal Lyd og lysmakar Sture Moslåtten hadde det ikkje vorte konsert, slår ho fast. For dei gjer denne jobben heilt gratis.

Smelta

Det faglege utbyttet for sjukepleiaren vart ikkje så bra som ho hadde håpa på då ho var i Zimbabwe i vinter.

Men ho fekk sans for landet og ho tapte hjartet sitt til gatebarna. Foreldrelause ungar som bur under ein plastikkpose på gata. Den yngste på barneheimen var berre fire år. Han vart kasta på gata fordi foreldra ikkje hadde pengar til medisinar. Dei trudde guten var alvorleg sjuk.

– Men så viste det seg at han berre var forkjølt, seier Lene.

No har ho sagt opp jobben som sjukepleiar på Elverhøy helsetun. I desember går turen til Zimbabwe att og til barneheimen og dagsenteret. Og derfrå dreg ho til Sør-Afrika for å studere internasjonalt sosialt arbeid i nokre månader.

– For det er jo dette eg driv med no, seier ho.

Ein frivillig hjelpar stappfull av engasjement.

Posted by timeforafrica 11:45 Comments (0)

(Entries 16 - 20 of 34) « Page 1 2 3 [4] 5 6 7 »