A Travellerspoint blog

Støttar Rodegård (Hallingdølen, 09.06.15)

Lene Tollefsen Rodegård frå Nes arbeider stadig for gatebarna i Zimbabwe. No får dei også draghjelp av Bono.

Støttar: Bono er artist og frontfigur i U2. No støttar han prosjektet til Lene Tollefsen Rodegård og Midlands Children Hope Project i Zimbabwe.

Støttar: Bono er artist og frontfigur i U2. No støttar han prosjektet til Lene Tollefsen Rodegård og Midlands Children Hope Project i Zimbabwe.

Med sine umiskjennelege briller er frontfiguren i den irske gruppa U2 med på kampanjen #MayWave som Midlands Children Hope Project sette i gang i mai.

Målet med kampanjen er å samle inn 100.000 kroner til ein ny barneheim i byen Gweru. Via Facebook har folk vorte utfordra til å sende inn eit bilete av seg sjølv og samstundes donere pengar. No manglar Lene og dei andre i underkant av 10.000 kroner før dei er i mål.

Verdskjend
Det var i slutten av forrige veke det plutseleg tikka inn eit bilete av ein mann som skilde seg ut.

Forutan å vere frontfigur i eit band som har seld meir enn 170 millionar plater, har Bono gjennom fleire år også vore aktiv i bistandsarbeid til Afrika gjennom fleire prosjekt. Han har også vore med og organisert fleire støttekonsertar som Live 8 i 2005. Lene Tollefsen Rodegård og hennar kollegaer visste sjølvsagt om Bonos engasjement for Afrika. Ei melding vart send til artisten via Facebook.

– Me sende ei melding til han og fortalde om prosjektet vårt, seier Lene som er prosjektkoordinator i Midlands Children Hope Project.

Ho seier gleda var stor då biletet tikka inn.

– Bruk biletet som de vil, var meldinga me fekk tilbake, seier ho fornøgd.

– Korleis nyttar de biletet?

– Me prøver jo å bruke dette så godt me kan i marknadsføringa. Dei fleste kjenner Bono, Men det har nok teke meir av i Storbritannia. Han er større der enn her.

Overraskande melding
Hovudårsaka til at kampanjen vart sett i gang i mai var ei overraskande melding frå zimbabwiske styresmakter.

I april gav dei beskjed om at dagens barneheim ikkje held påkravd standard og ville bli stengd frå august. Dermed måtte Lene Tollefsen Rodegård og Midlands Children Hope Prosject byte om på planane. Opphavleg skulle dei bygge ein ny barneheim for jenter fyrst.

– No bygger me for gutane fyrst. Det er ikkje noko alternativ å sende dei på gata i august, seier Lene.

Når prosjektet er realisert, skal den nye barneheimen ha plass til 60 gatebarn. Pengane dei har samla inn i kampanjen skal brukast til vatn, møbel og andre krav styresmaktene sett til bygningane.

– Det er mykje som skal gjerast og det går aldri som me planlegg, seier Lene.
Står på: Lene Tollefsen Rodegård er prosjektkoordinator i Midlands Children Hope Project. Dei arbeider for å bygge ein ny barneheim i Gweru i Zimbabwe.

Står på: Lene Tollefsen Rodegård er prosjektkoordinator i Midlands Children Hope Project. Dei arbeider for å bygge ein ny barneheim i Gweru i Zimbabwe.

Ny innsamlingsaksjon
Ho er student i tillegg til å vere prosjektkoordinator i Midlands Children Hope Project.

I august reknar ho med å ta turen til Zimbabwe for å sjå korleis prosjektet ligg an. Sakte, men sikkert går det framover.

– Gjerdet rundt tomta er ferdig. Me har starta klargjeringa for byggestart for det fyrste huset, seier Lene som i løpet av snaue to år har stått i spissen for to store innsamlingsaksjonar til barneheimprosjektet som berre i Nes har skuffa inn 250.000 kroner. Til hausten planlegg ho ein ny.

– 12. september blir det nytt arrangement i flaumparken. Då blir det andeløp som i fjor, men denne gongen skal me ha 1000 ender.

Posted by timeforafrica 01:16 Comments (0)

Thank you!

#Maywave: three months, 30 children and a new orphanage

IMG_0582.jpg
Thank you for everything you have given me! I will forever be grateful to you for that! 💜 Now I am trying to give something back to you. Something I have always taken for granted - until I met you. Something I have never really been given any thoughts - before I met you. Something I would never even think about loosing - before I met you. I will try to give you a place to stay - because the one you have will be taken away from you. I will try to give you a warm bed - because the one you have will be taken away from you. I will try to give you a home - because the one you have will be taken away from you...

But I am unable to do this by myself. But I will ask my friends and family to help, and I am hoping that they will - because we are lucky enough to have all this! 💜

WHAT CAN YOU DO?
- Donate through PayPal using this link.
- Donate a one-off donation through our fundraising page. We have set a goal of reaching 4000 euros (about US$ 4800) through this campaign. Here you will also be able to keep track on how much we have fundraised, and how things are progressing. Find the campaign here.
- Join the #MayWave campaign. Share a picture of yourself waiving to the world what you would like to give up for a month, and donate the money saved to the project. This can be done by the link above.
- Start your own fundraising project. Contact us on info@hopeproject.no for more information.
- Become a sponsor and donate a monthly donation of your own choice. Send us an email on info@hopeproject.no and you will receive all the information you need!
- Help us share and spread the word to your friends and family!
Facebook event

Posted by timeforafrica 13:12 Comments (0)

#MAYWAVE: three months, 30 children and a new orphanage

11230082_1..574566053_o.jpg
Tenk deg at foreldrene dine kaster deg ut av huset fordi de tror du er syk og fordi de ikke lenger har mulighet til å ta vare på deg. Tenk deg at du våkner opp en dag på et gatehjørne. Du kan se at noen av de eldre guttene har pakket deg inn i pappesker for å gi deg ly for regnet. Stygge blikk fra tilfeldig forbipasserende forteller deg at dette nå har blitt livet ditt. Tenk deg at du er 4 år gammel...

Tenk deg at du en dag får muligheten til å komme inn på det lokale barnehjemmet. Tenk deg at du egentlig er livredd for å gå, men etter oppmuntring fra de større gutta blir du motvillig med. Her får du en varm seng, mat på bordet hver dag og voksne som bryr seg om deg. Du får muligheten til å begynne på skolen, og etterhvert begynner du å tro på at mennesker også kan være snille. Du begynner å føle deg trygg, du begynner å føle at noen bryr seg, og du begynner å føle at du endelig har fått en ordentlig familie. Du har blitt gitt denne muligheten til å skape en bedre fremtid for deg selv.

I april fikk vi de hjerteskjærende nyhetene om at dette barnehjemmet vil bli tvunget til å stenge fordi huset ikke står til standarden satt av zimbabwisk lov. Dette kom som et sjokk på oss alle, da dette er det eneste barnehjemmet for gatebarn i området. De 30 guttene som bor her deler kanskje 14 senger, og de har kanskje ikke like stor plass som de burde hatt, men de har et tak over hodet, mat på bordet hver dag og et sted de kan føle seg trygge - et sted de kan føle seg hjemme, sammen med mennesker de kan kalle en familie. Nå er denne tryggheten i ferd med å forsvinne, og barna står i fare for å bli kastet tilbake på gaten, til et liv de har kjempet så hardt for å komme seg bort fra.

Midlands Children Hope Project er en non-profit NGO registrert i Brønnøysundregistrene. Vi er fem personer som arbeider på frivillig basis for å hjelpe gatebarna i Zimbabwes tredje største by, Gweru, med å få en bedre fremtid. Vi tar ingenting i administrative utgifter, da dette dekkes av oss privat eller av egne sponsorer. 100% av din donasjon vil derfor gå direkte til prosjektet, og du vil kunne følge nøye med på hvor din donasjon blir brukt.
Gjennom organisasjonen støtter vi et barnehjem og et dagsenter for gatebarn Gweru. Her bidrar vi med skolepenger, skoleutstyr, medisinsk hjelp og andre utgifter. I tillegg støtter vi barnehjemmets inntekstgivende prosjekter, som skal gjøre barnehjemmet selvstendige i fremtiden. I oktober gikk vi til innkjøp av en ny tomt i Gwerus største township; Mkoba. Her vil vi bygge et barnehjem som vil huse tilsammen 60 gutter og jenter, i tillegg til å bygge et samfunnssenter.

Den opprinnelige planen var å starte med byggingen av hus til jentene, da disse ikke har noe sted å dra til slik situasjonen er i dag. Forrige uke ble imidlertid denne planen endret over natten. Vi har ikke lenger noe annet valg enn å starte byggingen av husene for guttene først, siden de nå blir kastet ut i august.

For å klare å ferdigstille det første huset på mindre enn tre måneder trenger vi all den hjelp vi kan få! Vi har allerede mesteparten av pengene som trengs til byggingen av selve huset, men det mangler fortsatt penger for å dekke andre utgifter som strøm, vann, møbler osv. Innen slutten av juni vil vi derfor trenge 100.000 kroner for å klare å nå målet om å flytte inn barna til det nye barnehjemmet innen august.

HVA KAN DU GJØRE?
- Du kan overføre penger direkte til vår donasjonskonto - kontummer: 1720.27.01418 - vennligst merk betalingen med ditt navn. Ved å overføre penger på denne måten vil 100% av din donasjon gå direkte til prosjektet.
- Gi en donasjon gjennom vår fundraisingkampanje. Vi har satt som mål å få inn 4000 euro (35.000 NOK) på denne. Her vil du også kunne se progresjonen, og hvor nærme vi er ved å nå målet. Finn kampanjen her
- Bli med på #MayWave kampanjen. Ta en selfie mens du vinker til verden for å vise at du bryr deg. Del gjerne bildet av deg selv med oss og skriv noe du ønsker å være foruten ut kampanjetiden. Doner beløpet du sparer til kampanjen gjennom et av punktene over.
- Start din egen innsamlingsaksjon. Kontakt oss på mail for mer informasjon.
- Meld deg som sponsor og betal et valgfritt beløp hver måned. Send en mail til info@hopeproject.no og du vil motta all informasjon du trenger fra oss!
- Del og spre ordet om kampanjen og situasjonen vi nå står ovenfor med venner og familie!

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt - og dette skal vi å bevise innen de neste månedene! Vi håper at folk fra hele verden nå vil komme sammen og hjelpe oss å gi disse guttene et nytt sted de kan kalle sitt hjem! Tusen takk for hjelpen!

Midlands Children Hope Project
Skap en bedre verden - ett barn av gangen
www.hopeproject.no
info@hopeproject.no

///////
11230082_1..574566053_o.jpg
Imagine that your parents throw you out of the house because they think you are sick and they are no longer able to look after you. Imagine that you find yourself waking up one day on a street corner. You can see that some older boys have put together a few card boxes around you to protect you from the rain. By the looks of strangers passing by, you realize that this has now become your life. Imagine that you are only four years old....

Imagine that you one day are offered a place at the local orphanage. Imagine that you don't really want to go, because you are scared - scared of what they will do to you. Imagine that the older boys are encouraging you and following you to the home. At the orphanage you get a warm bed, daily meals and adults who look after you. You get the opportunity to start school and you start to believe that people also can be good. You start to feel safe, and you start to feel loved again, and you are starting to feel that you have got a new family. You have been given a chance to create a better future for yourself.

This April, we got some devastating news about the boys' orphanage. We were told that the home is forced to close down because the building does not meet the standards set by Zimbabwean law. This came as shocking news to us all, as this is the only orphanage for street children in the area. The 30 boys who are living here might share 14 beds, and they might not have enough space to play around. But, they do have a roof over their head, daily meals and a place to call home, with people that they can call their family. The situation right now is that these children might end up in the streets again, back to the life they have worked so hard to get away from. Just because they have nowhere else to go.

Midlands Children Hope Project is a non-profit NGO registered by Norwegian law. We are supporting an orphanage and a drop-in center in Zimbabwes third biggest city, Gweru. We are supporting them with school fees, medical assistance and income generating projects that will make them self sustainable in the future. In October last year, we bought a new site in Gwen's biggest township; Mkoba, where we are now building a new orphanage which will house 60 boys and girls, in addition to a community center. The initial plan was to build a house for the girls first, as they currently do not have anywhere to stay. Last week, however, this plan changed over night. We now have no other choice than to build a childrens home for the boys at the new site by August.

To manage the goal of building an orphanage in less than three months we really need all the help we can get. We already have the funds needed for the actual building, but we still do not have enough to cover other expenses such as furnitures, electricity and water for instance. By the end of June we therefore need to raise US$ 13,400.

WHAT CAN YOU DO TO HELP?
- Donate a one-off donation through our fundraising page. We have set a goal of reaching 4000 euros (about US$ 4800) through this campaign. Here you will also be able to keep track on how much we have fundraised, and how things are progressing. Find the campaign here
- Join the #MayWave campaign. Share a picture of yourself waiving to the world what you would like to give up for a month, and donate the money saved to the project. This can be done by the link above.
- Start your own fundraising project. Contact us on info@hopeproject.no for more information.
- Become a sponsor and donate a monthly donation of your own choice. Send us an email on info@hopeproject.no and you will receive all the information you need!
- Help us share and spread the word to your friends and family!

No one can do everything, but everyone can do something – and this is something we will prove within the next few months! We hope that people from all over the world will come together in these difficult times to give the boys a new place they can call home. Thank you!

Midlands Children Hope Project
Create a better world - one child at a time
www.hopeproject.no
info@hopeproject.no

Posted by timeforafrica 04:51 Comments (0)

På konferanse med Brundtland (Hallingdølen, 17.03.15)

Lene Tollefsen Rodegård og Gro Harlem Brundtland var to av foredragshaldarane under Nobels Fredsprisforums årlege konferanse i USA.

På konferanse med Gro: Lene Tollefsen Rodegård frå Nes (nummer to frå venstre) heldt foredrag under Nobel Fredsprisforums konferanse i USA. Det gjorde også Gro Harlem Brundtland

På konferanse med Gro: Lene Tollefsen Rodegård frå Nes (nummer to frå venstre) heldt foredrag under Nobel Fredsprisforums konferanse i USA. Det gjorde også Gro Harlem Brundtland

Det er ikkje berre lokalt Lene Tollefsen Rodegård haustar lovord for arbeidet for gateborn i Zimbabwe.

Det vekker også internasjonal oppsikt. Og foredraget Lene frå Rukkedalen i Nes heldt saman med Anita Svendheim i Midlands Children Hope Project under konferansen i Minneapolis i byrjinga av mars, er eit verkeleg høgdepunkt.

– Me visste nok ikkje heilt kva det var då me reiste. Men då me kom dit, skjønte me kor stort det var, seier Lene.

Stor konferanse

For på konferansen var også USAs tidlegare president frå 1977–1981 og fredsprisvinnar i 2002, Jimmy Carter saman med sin tidlegare visepresident Walter Mondale, tidlegare statsminister Gro Harlem Brundtland og den fredsprisvinnande organisasjonen frå 2013, OPWC.

– Det set jo standarden for å seie det slik, seier Lene.

Nokon prat med Brundtland eller Carter vart det ikkje høve til. Men det viktigaste var likevel å formidle bodskapen til tilhøyrarane om gateborna dei hjelper og barneheimen dei bygger i ein landsby i Zimbabwe.

– Det gjekk bra, men me var mildt sagt nervøse før presentasjonen vår. Når det enda med ståande applaus, var det ekstra artig, fortel Lene.

Held tidsplanen

Opphaldet i Minneapolis gjev ny inspirasjon til å halde trøkket oppe i arbeidet med barneheimen i Zimbabwe.

For det er eit tidkrevjande arbeid. Men utbygginga går nokolunde etter planen.

– Det går bra. Rundt det som skal bli barneheimen blir det no bygd ein mur. I løpet av mars skal den vere ferdig. Men alt blir gjort for hand, så det tek tid. Når muren er ferdig, startar arbeidet med det fyrste huset, seier Lene.

Ho står bak to innsamlingsaksjonar i Nes som gav 250.000 kroner til prosjektet. I USA vart det fylt på 23.000 etter ei innsamling under ein større middag.

– Det kostar rundt 300.000 å bygge eitt hus, pluss noko meir. Me har nok til det no. Det går sakte, men sikkert framover, seier Lene Tollefsen Rodegård.

Posted by timeforafrica 09:28 Comments (0)

Stående applaus på Nobels Fredsprisforum

Søndag 8.mars stod Anita Svendheim og Lene Tollefsen Rodegård på Nobels Fredsprisforum i Minneapolis, klare for å fortelle om organisasjonen deres Midlands Children Hope Project, og arbeidet de gjør med gatebarn i Zimbabwe. Etter presentasjonen fikk de stående applaus fra de over 100 fremmøtte!!

Anita Svendheim og Lene Tollefsen Rodegård klare for en helg på Nobels Fredsprisforum

Anita Svendheim og Lene Tollefsen Rodegård klare for en helg på Nobels Fredsprisforum


Det var mildt sagt to spente, og litt i overkant nervøse jenter som ankom Nobels Fredsprisforum forrige uke. Men la meg starte fra begynnelsen!

Da vi ankom Minneapolis forsøkte vi så godt vi kunne å forklare hva vi skulle gjøre i USA til de alltid like blide personene som sitter og skal stemple passet. Ut fra reaksjonen til han bak skranken, var det ganske tydelig at det ikke akkurat var hverdagskost å få historien om Nobels Fredsprisforum servert, selv om han ikke var videre interessert i å høre om prosjektet vårt.

Nobels Fredsprisforum er det største arrangementet innenfor fredsarbeid, og arrangeres årlig i Minneapolis. I år var datoen 6-8 mars. De første to dagene ble fyllt med spennende, og ikke minst inspirerende taler, fra blant andre tidligere president av USA Jimmy Carter, samt tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland. Fredag kveld var det på med finstasen, og ut på en mildt sagt finere middag med alle de store personlighetene på forumets VIP-middag.
Jimmy Carter på Nobels Fredsprisforum

Jimmy Carter på Nobels Fredsprisforum

Becky, Lene, Julia, Gro Harlem Brundtland og Lise

Becky, Lene, Julia, Gro Harlem Brundtland og Lise


Anita og Lene klare for VIP-middag

Anita og Lene klare for VIP-middag

Lørdagen gikk med til å høre på enda flere flinke og inspirerende talere, og vi begynte etterhvert å kjenne på presset som lå på oss angående hva som ventet oss dagen etter. Til slutt klarte vi ikke kontrollere nervene lenger, og vi følte at vi rett og slett ikke hadde noe å gjøre på et så stort forum som dette. Man kan vel kanskje si at vi fikk et aldri så lite nervøst sammenbrudd, for etter to dager på forumet hadde vi hatt god tid til å snakke med forskjellige mennesker, og det begynte å gå opp for oss at menneskene som var her faktisk er noen av de mest respekterte, og absolutt største forbildene innenfor verdens fredsarbeid. Og midt innimellom alle disse store personlighetene, stod to bygdejenter i 20-årene og skulle snakke.

Telefonen måtte vi til slutt legge igjen på rommet, fordi det tikket inn så mange meldinger, fra kjente og kjære som ønsket oss lykke til, eller ville fortelle hvor stolte de var av oss. Vi kjente mer og mer på presset for å gjøre det bra, og det hele ble plutselig litt i overkant overveldende for oss, og tanken om å pakke kofferten og dra slo oss. Vi forsøkte å øve så godt vi kunne på det vi skulle si, men jo mer vi øvde - jo dårligere følte vi at det gikk, og jo mer "snublet" vi i våre egne ord. Vi bestemte oss for at vi måtte gjøre noe. Vi gikk derfor ned i resepsjonen og spurte om vi kunne få låne rommet vi skulle være i dagen etter, nettopp for å øve. Heldigvis var resepsjonisten forståelsesfull da hun forstod hvor nervøse vi var, og vi fikk klarsignal for å gå til rommet. Vi åpnet døren inn til rommet, og det var akkurat som om podiumet med mikrofonen slo imot oss. Plutselig ble det (om mulig) enda mer virkelig for oss at vi skulle stå her og snakke om bare noen timer. Vi kjørte gjennom det vi skulle si noen ganger, før vi kjøpte oss et glass vin og tok med til rommet, i håp om å få sove litt bedre.
IMG_0655.jpg

Man kan vel si at natten ikke akkurat var full av god søvn, men morgenen etter ble vi vekket av roomservice og frokost på senga. Anita hadde nemlig ikke fått sove, og bestemte seg for å bestille en aldri så liten overraskelse.
IMG_0657.jpgOg det var mildt sagt en gledelig overraskelse, og på en merkelig måte hjalp det litt på nervene. Vi kjørte gjennom det vi skulle si noen ganger til, før vi gikk ned til rommet vi skulle være. Da vi kom ned fikk vi beskjed om at rommet vårt var byttet. Da vi åpnet døren til det nye rommet vårt fikk vi nesten sjokk. Det var dobbelt så stort som det vi hadde fått beskjed om i går, og podiumet med mikrofonen var på andre siden. Dette ble jo heeelt feil for oss, nå som vi endelig var blitt litt vant til rommet, og følte at det var det lille trygge holdepunktet vi hadde. Nå stod vi der i et helt nytt rom, med enormt mange stoler. Teknikeren som skulle hjelpe oss var allerede i rommet, og han begynte å snakke med oss om hverdagslige ting innimellom alt det tekniske. Det hjalp faktisk litt. Vi fikk såvidt koblet opp powerpointen, før det begynte å strømme på med mennesker som satt seg. Klokka var da bare litt over 11, og vi skulle ikke begynne før klokka 11:30...

Flere og flere strømmet til rommet, og vi kjente nervøsiteten kom tilbake for fullt. Da vi snudde oss en siste gang og så bakover var alle setene tatt, og flere folk stod faktisk bakerst i rommet, fordi de ikke hadde stoler. Det var hakket før vi fikk nervøst sammenbrudd, igjen.

Becky startet hele presentasjonen med å fortelle hva sosialt entreprenørskap er, og hvem som kan betraktes som sosialentreprenører. Så inviterte hun opp eksempelet sitt; nemlig oss...

Jeg startet med å si at jeg ønsket å ta dem med på en reise, og spurte derfor alle om å lukke øynene sine, mens de forsøkte å forestille seg dette:
Imagine that you are taken away from your family, because of a decease or because of poverty. Imagine that you wake up one day, on a street corner. By the looks of strangers passing by, you realize that this has now become your life. Imagine that you see a man coming towards you. He is offering to help, and you follow him home - because finally there is someone who sees you, and someone who cares. Imagine that you get to his house - and then you realize, that this man doesn't want you anything good at all. Imagine that you some time later find yourself in a clinic about to have your first child. Imagine that you are forced to leave the clinic - because you are not able to pay for yourself. Imagine that you are only 13 years old
IMG_2830.jpg

Da alle i salen faktisk lukket øynene, lo av vitsene våre, og felte tårer da de ble rørt, forstod vi at vi hadde et veldig fint publikum! Presentasjonen gikk over ALL forventning, og vi fikk faktisk stående applaus da vi var ferdig med å fortelle!!! For to ekstremt nervøse bygdejenter fra Norge var dette ganske så overveldende, og det var vanskelig å holde tårene tilbake! Ikke bare var det overveldende i seg selv å få stående applaus, men det å få det på Nobels Fredsprisforum! Og, som om ikke det var nok, det å vite at det bare var Jimmy Carter som hadde fått det utenom oss denne helgen!!
Det var enda vanskeligere å holde tilbake tårene da folk kom opp for å gi oss donasjoner. 100 dollar, 10 dollar, 20 dollar, vi fikk rett og slett de de hadde for hånden - det var helt utrolig!! Og, ikke nok med at vi fikk inn penger, men vi fikk også mange visittkort, og da vi var ferdig var det et titalls personer som ønsket å snakke med oss, eller å ta bilde sammen med oss! Se hele presentasjonen her https://www.youtube.com/watch?v=mrLQkpmz3dk
Lene, Julia, Becky, Lise og Anita. Veldig fornøyde etter en bra gjennomført presentasjon!

Lene, Julia, Becky, Lise og Anita. Veldig fornøyde etter en bra gjennomført presentasjon!

Da vi kom tilbake etter lunsj var det kommentarer som "utrolig bra jobba! Vet dere at folk faktisk twitret om hvor bra dere var?!", "dere hadde den desidert beste session gjennom hele helgen", "takk for at dere gjør det dere gjør", og "det å se at så unge mennesker kan gjøre så mye, er virkelig motiverende" som møtte oss!

Etter forumet pakket vi kofferten, sjekket ut av hotellet, og flyttet inn til en av sponsorene våre, Shawn. Med en gang hun fikk høre at vi skulle komme til Minneapolis, tilbød hun seg at vi kunne bo hos henne. Vi kjørte derfor til huset hennes, litt utenfor selve byen. Her stod mannen og begge sønnene klare for å ta imot oss. Jeg og Anita fikk en hel etasje for oss selv, og ble godt kjent med de tre vakre kattene, som også var en stor del av familien. IMG_0664.jpg Sønnene hennes introduserte oss til "Blokus", et spill som vi etterhvert skulle bli veldig glade i!

I dagene som kom hadde vi mange business møter, med forskjellige mennesker vi møtte gjennom forumet. Det var utrolig spennende, og ikke minst givende. Flere ville hjelpe oss med forskjellige ting, og det var gøy å høre hva alle disse menneskene hadde gjort! På besøk hos det norske konsulatet med Gary Gandrud

På besøk hos det norske konsulatet med Gary Gandrud

Nå er vi begge tilbake på hyblene våre, og skal innta stafettpinnen for eksamensperioden. Når vi ser på livet vårt her, er det lite som tyder på at vi for en uke siden snakket foran mer enn 100 mennesker på Nobels Fredsprisforum, og fikk stående applaus! Det hele føles som en veldig lang drøm, som aldri helt vil ta slutt. Det eneste som faktisk gjør at vi klarer å tro på det selv, er at vi har det hele på film!

Tusen takk til alle som har støttet oss, og som har vist at de har trodd på oss! Tusen takk til Lions Club Nesbyen som sponset oss med flybilletter til hele 13.642 kroner!! Tusen takk til Nes kommune som sponset oss med 10.000 kroner til oppholdet!! Tusen takk til Nfoto som sponset oss med hele 10 kg printet informasjonsmateriale til oss!! Tusen takk til Frodig Økonomi som arbeidet hardt for å få på plass regnskapet for 2014 før vi dro!! Tusen takk til Shawn som åpnet hjemmet sitt for at vi kunne bo der!! Tusen takk til Tobias som var vår personlige guide og "ufrivillige" sjåfør rundt omkring!! Tusen takk til Becky, Julia og Lise fra American College of Norway for at vi fikk muligheten til å dele dette sammen med dere!! Tusen takk til Bettine som har hjulpet oss med alle forberedelser, og passet godt på oss under forumet!! Turen hadde definitivt ikke blitt det samme uten hjelpen og støtten fra dere!!

///

Sunday 8.march Anita Svendheim and Lene Tollefsen Rodegård entered the stage at Nobel Peace Prize Forum in Minneapolis, ready to tell their story about Midlands Children Hope Project and the work they are doing for street children in Zimbabwe. After the presentation they got standing ovation from more than 100 people in the audience!!

Anita Svendheim and Lene Tollefsen Rodegård ready for a weekend at the Nobel Peace Prize Forum

Anita Svendheim and Lene Tollefsen Rodegård ready for a weekend at the Nobel Peace Prize Forum


It was two really nervous girls who entered the Nobel Peace Prize Forum last week. But let me start from the beginning!

When we arrived in Minneapolis we tried the best we could to explain the reason for our visit in USA to the always "smiling" people at immigration office. From his reaction, it was pretty obvious that the story about presenting at the Nobel Peace Prize Forum wasn't at all the normal story for him.

Nobel Peace Prize Forum is the biggest forum for peace work, and is arranged in Minneapolis every year. This year the date was 6th-8th March. The first two days we had a lot of inspiring speakers, like former President of USA Jimmy Carter, and former prime minister of Norway Gro Harlem Brundtland. Friday night we had to dress up, to go to a VIP-dinner with all the big personalities.
Jimmy Carter at Nobel Peace Prize Forum

Jimmy Carter at Nobel Peace Prize Forum

Becky, Lene, Julia, Gro Harlem Brundtland and Lise

Becky, Lene, Julia, Gro Harlem Brundtland and Lise


Anita and Lene ready for VIP-dinner

Anita and Lene ready for VIP-dinner

It was even more inspiring and good speakers at Saturday, and we started to really feel the pressure for our presentation the day after. After a while we couldn't control our nerves anymore, and we felt that we didn't have anything to do on a forum like this. I guess you can say that we had a little nervous breakdown, because after two days at the forum we had the chance to talk to a lot of people, and we started to realize that these people were some of the most respected and greatest idol within peace work. And in between all these big personalities, two girls in their 20s were to speak.

We had to leave the phone at the room, because of all the messages we got, from people that would like to wish us good luck, or who would tell us how proud they were of us. We felt the pressure to do the presentation good more and more, and it was suddenly a bit too overwhelming for us, and the thought of just pack up our things and leave hit us. We tried our best to rehears our speech, but the more we practiced, the more we felt it would go wrong. We decided that we had to do something. We then went to the reception and asked if we could borrow the room we would present in, just to rehearse our speech. When we entered the podium with the microphone it suddenly felt very real that we would be presenting the day after. We rehearsed our speech a couple of times, before we went to bed.
IMG_0655.jpg

We didn't get much sleep that night, but we got woken up by room service and breakfast on bed, which was a really nice surprise.
IMG_0657.jpg We went through the speech a couple of more times, before we went down to the room where we would be presenting. When we came down we got the message that the room were changed, and this room were more than double the size of the room we rehearsed in. Suddenly we were standing in a room, with a lot of chairs. We just barely got our powerpoint connected, before people started coming in. The time was only barely past 11, and we were not to start before 11:30...

More and more people came to the room, and we started to feel more nervous. When we turned around the last time, all the seats were taken, and people were even standing at the back, because there were no chairs for them.

Becky started the presentation with telling what social entrepreneurship is, and who can be seen as a social entrepreneur. Then it was our turn..

I started out the session with taking the audience on a journey, and asked them to closed their eyes, while imagine this:
Imagine that you are taken away from your family, because of a decease or because of poverty. Imagine that you wake up one day, on a street corner. By the looks of strangers passing by, you realize that this has now become your life. Imagine that you see a man coming towards you. He is offering to help, and you follow him home - because finally there is someone who sees you, and someone who cares. Imagine that you get to his house - and then you realize, that this man doesn't want you anything good at all. Imagine that you some time later find yourself in a clinic about to have your first child. Imagine that you are forced to leave the clinic - because you are not able to pay for yourself. Imagine that you are only 13 years old
IMG_2830.jpg

When all the people in the audience closed their eyes and laugh of our jokes, we realized that we had a really nice audience! The presentation went very well, and we got a standing ovation at the end!! This was extremely overwhelming for two small-town girls from Norway, and it was hard to hold back the tears! It was not only overwhelming that we got a standing ovation, but to get it at the Nobel Peace Prize Forum! And, it was only Jimmy Carter who got standing ovation outside us the whole weekend!!
It was even harder to hold back the tears when we started getting donations. 100 dollars, 10 dollars, 20 dollars, we got everything they had available - it was incredible! And, we didn't just get money, we also got a lot of people who wanted to talk and take pictures with us. You can see the whole presentation here https://www.youtube.com/watch?v=mrLQkpmz3dk
Lene, Julia, Becky, Lise og Anita. Veldig fornøyde etter en bra gjennomført presentasjon!

Lene, Julia, Becky, Lise og Anita. Veldig fornøyde etter en bra gjennomført presentasjon!

When we came back after lunch, the comments that met us were: "good job! Did you know that people were writing about you on twitter?!", "your session was best out of the whole weekend!", "thank you for doing what you are", "to see this young people do so much, is very inspiring".

After the forum we packed our suitcase, checked out of the hotel, and moved in to one of our sponsors, Shawn. The minute she heard that we would come to Minneapolis, she offered us to stay with her and her family. We drove to her house, just outside Minneapolis. Here we got to meet her lovely family. Anita and I got a whole floor to ourself, and we got to know the three lovely cats, who were a big part of the family. IMG_0664.jpg We also got introduced to "Blokes", a game we were to love very much!

The days after the forum we had a lot of business meeting, with different people we met during the forum. It was very exciting, and very inspiring. Some of the people would like to help us with different things, and it was really fun to listen to what they have done! Visit at the Norwegian consulate in Minneapolis with Honored consul Gary Gandrud

Visit at the Norwegian consulate in Minneapolis with Honored consul Gary Gandrud

Now we are both back in our real lives, and are about to start preparing for our exams. When we see our lives today, it is hard to believe that its only a week since we were speaking at the Nobel Peace Prize Forum, in front of 100 people who gave us standing ovation! It all feels like a very long dream, that will never end. The only thing that makes us believe it, is that the session is recorded!

Thank you to everyone who have supported us, and shown that you believe in us! Thank you to Lions Club Nesbyen for sponsoring our plane tickets! Thank you to Nes Kommune who sponsored our stay! Thank you to Nfoto who printed our information material! Thank you to Frodig Økonomi who worked hard to help us finalize that accountant work for 2014 before we left! Thank you to Shawn for opening up your home so that we could stay there! Thank you to Tobias for being our personal guide, and driving us around! Thank you to Becky, Julia and Lise from American College of Norway for giving us the opportunity to share this with you! Thank you to Bettine who helped us prepare, and took good care of us during the forum! The journey would not have been the same without you!

Posted by timeforafrica 04:03 Comments (0)

(Entries 6 - 10 of 34) « Page 1 [2] 3 4 5 6 7 »